Bruk av Facebook til «svartelisting» av kunder

Jeg lurer på om det er lov å advare hverandre på private grupper på Facebook mot kunder som har utestående og fremstår som «dårlige» betalere hos et verksted eller en butikk?n.n 

(Fagbladet Gull&Ur nr. 3 2017, s. 24)

Problemstillingen reguleres av personopplysningsloven fra 2000, som regulerer all behandling (innsamling, oppbevaring, utlevering med mer) av personopplysninger. Det er Datatilsynet som fører tilsyn med loven, og brudd på loven kan straffes med bøter, og i særlig grove tilfeller kan det ilegges fengselsstraff. 

Når en virksomhet utleverer opplysninger om en person på en slik måte du beskriver, vil dette innebære å utlevere personopplysninger om vedkommende. I denne situasjonen vil utleveringen av opplysningene anses å være i tilknytning til arbeid og ikke privat, og er derfor innenfor personopplysningslovens virkeområde. Det er formålet med utleveringen som avgjør om det er å anse som «i tilknytning arbeid» eller ikke; ikke for eksempel om «stedet» opplysningen utleveres på er privat eller lukket. Med personopplysninger menes alle former/typer opplysninger som kan identifisere en person, eksempelvis navn, fødselsnummer, telefonnummer, adresse eller bilde. Når personopplysninger om en person utleveres, vil vedkommende person i utgangspunktet ha krav på innsyn i (altså å få opplyst) hvilke opplysninger som er gitt videre om ham/henne og til hvem.  

I følge personopplysningsloven er det ikke adgang til å utlevere personopplysninger uten den aktuelle personens samtykke. Unntak kan gjøres dersom det er nødvendig for den tredjeparten som mottar opplysningen å få denne for å ivareta det som kalles en «berettiget interesse», og at hensynet til denne interessen veier tyngre enn vedkommende persons rett til personvern og den krenkelsen dette innebærer for han/henne. Terskelen for lovlig utlevering uten samtykke er imidlertid høy, og unntaket vil etter vår mening neppe komme til anvendelse i tilfeller som du beskriver.  

Dersom en virksomhet har mottatt slik informasjon om en kunde, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til vedkommende. For det første kan virksomheten foreta en kredittsjekk av vedkommende, og eventuelt be om forhåndsbetaling ved ytelse av fremtidig tjeneste eller ikke akseptere kreditt ved varekjøp. For det andre kan virksomheten, i kraft av å drive egen privat virksomhet, også avvise vedkommende som kunde. Virksomheten har ingen plikt til å uoppfordret informere om opplysningene de har mottatt. Dersom vedkommende person ber om begrunnelse, har virksomheten heller ikke plikt etter personopplysningsloven til å gi dette. Likevel er det i tråd med Datatilsynets anbefalinger å informere vedkommende, slik at denne blir oppmerksom på at personopplysninger om han/henne er utlevert. Som nevnt over vil vedkommende person kunne kreve innsyn hos den virksomheten som har innhentet informasjonen og advart på nett, og få opplyst hvilke opplysninger som er levert om han/henne og til hvem. Han/hun kan også begjære opplysningene slettet. 

Til slutt skal det bemerkes at når det gjelder å poste innlegg eller kommentarer på Facebook generelt, er det viktig å være oppmerksom på at disse kan regnes som offentlige ytringer, uavhengig av om dette er på en lukket/privat gruppe. Så lenge ytringen er egnet til å nå et større antall personer, i praksis 20-30 personer, vil dette likestilles med at ytringen hadde blitt fremsatt i eksempelvis et fysisk møte. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men ytringer kan bli et problem dersom de er ærekrenkende eller krenker privatlivets fred. Selv om det skal noe til før ytringer regnes som ærekrenkende, er det likevel greit å ha dette på minne som godt «nettvett» når man er aktiv i sosiale medier. Ærekrenkelser ble for øvrig avkriminalisert med den nye straffeloven som trådte i kraft oktober 2015, men man kan likevel bli pliktig å betale fornærmede oppreisning eller erstatning etter skadeerstatningsloven. 

Vi oppfordrer alle til å vise «nettvett» når man skriver om andre på nett. Å bli «svartelistet» på nett uten kunnskap om dette er med stor sannsynlighet en krenkelse av vedkommende persons personvern, og bør derfor ikke gjøres uten den personens samtykke.  

I denne utgaven av Advokaten er det kollega advokatfullmektig Christine Strøm Sandtangen  
som har forfattet svaret. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.