(Fagbladet Gull&Ur nr. 1 2016, s.28)
Et medlem har tatt kontakt og påberopt utfordringer knyttet til sikkerhet, eller manglende sådan, i edelmetallbeholdninger som leveres inn til edelmetallraffinerier, særlig i forbindelse med en eventuell konkurs i disse. Medlemmet viser til et tilfelle i Tyskland hvor et gammelt, tilsynelatende solid familiedrevet edelmetallraffineri gikk konkurs. Raffineriets edelmetallbeholdning ble tatt til dekning av kreditorene, og eierne av edelmetallet tapte beholdningene. Medlemmet lurer på hva situasjonen er dersom et norsk edelmetallraffineri går konkurs.
Jeg er ikke kjent med rettssituasjonen i Tyskland/EU vedrørende dette, og vil i det følgende utelukkende gi en overordnet angivelse av rettstilstanden etter norsk rett.
Dersom et norsk edelmetallraffineri organisert som et aksjeselskap går konkurs innebærer dette at alle selskapets eiendeler blir beslaglagt under ett til fordel for kreditorene. Disposisjonsretten over eiendelene overføres til bostyreren på vegne av konkursboet.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren snarest mulig sørge for at selskapets regnskaper og regnskapsmateriale blir sikret og at det blir foretatt en registrering og verdsetting av selskapets eiendeler. Registreringsforretningen skal være så fullstendig som mulig og også eiendeler som tredjemann hevder å ha rettigheter til, skal medtas. Tvister i forbindelse med slike eiendeler vil kunne løses under bobehandlingen. Dersom partene ikke blir enige om hvem som har eiendomsretten til en eller flere eiendeler, må spørsmålet tas inn for domstolene for avgjørelse.
Når det gjelder innleverte edelmetallbeholdninger, kan disse tenkes å ha ulik status, avhengig av hvilke løsninger raffineriet benytter, samt hva som er avtalt mellom raffineriet og den som har innlevert edelmetallet. I det følgende forutsettes det at det er avtalt og opprettet såkalt edelmetallkonto.
I alle fall de største raffineriene opererer med mulighet for edelmetallkonto (gull- og sølvkontoer). Vurderingstema er hvem som kan sies å være eier av denne kontoen ved en konkurs. Dersom kontoen vurderes eiet av selskapet, vil denne i inngå i boet, og ”innskyter” vil ikke ha annet enn et dividendekrav på sitt utestående. Dersom kontoen vurderes eiet av innskyter, vil innskyter ha fullt ut rett til innestående på konto, uavhengig av øvrige kreditorer i boet.
Eiendomsretten til en slik edelmetallkonto må avgjøres etter en konkret vurdering hvor flere forhold kan være relevante, blant annet:
-Om innestående på konto angis i vekt edelmetall eller beløp, f.eks. NOK
-Om innestående på konto oppbevares separat og adskilt fra selskapets midler
-Hvem som er angitt som kontoinnehaver
-Om kontoen er rentebærende
-Om kontoinnehaver fritt kan trekke på kontoen, evt. hvilke vilkår som knyttes til slike trekk
-Eventuelle avtalevilkår mellom partene som regulerer eiendomsrett til og bruk av konto etc.
Det er som utgangspunkt bostyrer som vurderer og avgjør om innestående på konto er selskapets/konkursboets eller kontoinnehavers eiendom.
Det er viktig å melde sitt krav på innestående på edelmetallkontoen i boet så tidlig som mulig, og også fremlegge all relevant dokumentasjon som kan indikere eierskap.
For å minimere risiko for tap knyttet til bruk av edelmetallkonto bør innskyter fortløpende vurdere å justere det innestående på konto ved uttak, særlig dersom saldo blir omfattende. Videre bør andre løsninger en edelmetallkonto vurderes, for eksempel kontant oppgjør ved levering, for eksempel knyttet til større enkeltleveranser.
Det enkelte raffineri synes også å ha en oppgave knyttet til å klargjøre rettstilstanden for slike kontoer ved eventuell konkurs i eget selskap.
