FRA KLOKKEMAKERN TIL MANCHESTER

Patrik Zetterlund (21) er ikke redd for å gå sine egne veier. Som eneste utlending er han nå elev ved prestisjetunge The British School of Watchmaking. Her ser vi han i klasserommet. Det er to klasser på skolen, hver på åtte elever. 

Patrik Zetterlund (21) fra Askim er eneste norske elev ved The British School of Watchmaking. Faktisk er han den eneste utlendingen på skolen. Utdanningen baseres på WOSTEP-programmet, som er anerkjent av urmakerbransjen verden over.  

(Fagbladet Gull&Ur nr. 7 2016, s. 6)

George Daniels (1926-2011) ble regnet for å være den beste urmakeren i verden i sin levetid. Daniels bygget komplette klokker for hånd. Men det han huskes mest for er hans oppfinnelse av mekanismen «Co-Axial-gangen».  

George Daniels hadde en vanskelig oppvekst og tilbrakte mye av sin tid i Londons gater. Noen tiår senere skulle han bli en verdenskjent urmaker. Men han glemte aldri de vanskelige årene hvor han brukte nesten alt han tjente på verktøy og studerte om natten. Georges Daniels ville at alle i Storbritannia med talent og lidenskap for horlogeri skulle få anledning til å utdanne seg innen urmakerfaget. Derfor opprettet han George Daniels’ Educational Trust (GDET).  

The British School of Watchmaking (BSOW) ligger i byen Sale like utenfor Manchester sentrum. Skolen har kun fokus på klokker, ikke på storur eller salg i butikkdrift.  

Det faglige nivået er også regnet for å være høyt på skolen. Elevene får blant annet i oppgave å lage sin egen prosjektklokke basert på Unitas/ETA basekaliber, noe som blant annet innebærer egenproduksjon av deler, tekniske tegninger med mer. 

Vi kjenner bare til én norsk elev som har gått på den britiske urmakerskolen: Ann-Marlen Bjørnstad, som vi har skrevet om i en tidligere utgave av Gull & Ur.  

– Jeg trives veldig godt, sier Patrik Zetterlund. Han forteller at det sosiale miljøet på BSOW er bra. – Vi har jo en sterk interesse som binder oss sammen.  

At han er den eneste «utlendingen» på skolen, er ikke noe han tenker så mye på i hverdagen. – Vi er jo alle opptatt med vårt i timene. 

All undervisning foregår på engelsk, men heller ikke dette er noe problem for Patrik: – Jeg er ganske fortrolig med å snakke engelsk fra før så det går greit. Av og til oppstår det situasjoner hvor jeg vet hvilket faguttrykk vi bruker på norsk uten å ha peiling på hva det er på engelsk, men da finner jeg ut av det. Jeg er jo her for å lære. 

OPPTAKSKRAV 

Kravene som stilles for å komme inn på skolen varierer med antallet søkende og nivået på disse. I år ble 24 søkende innkalt til praktiske tester ved skolen i slutten av mars. Under denne dagen gikk vi gjennom filing og demontering/montering av et verk, teoretiske tester i form av matte og logikk i tillegg til et avsluttende intervju, en presentasjon på tildelt tema og en logisk oppgave gitt under intervjuet. Hver del vurderes individuelt og årets kull hadde alle en score på over 80 prosent, mot 70 prosent foregående år.  

Det er to klasser på skolen, hver av dem hadde ved skolestart åtte elever. Nå har tre elever i det eldste kullet valgt å trekke seg fra utdanningen av ulike årsaker. Skolens har et langsiktig mål om å ha ti elever i hver klasse.  

STØTTE TIL SKOLEPENGER OG VERKTØY 

Det koster 8000 pund per år å gå på skolen. I tillegg kommer en kostnad på 1500 pund til verktøysett. Patrik Zetterlund har fått god hjelp på veien fra fondet George Daniels Educational Trust. Fondet er basert på arven etter den kjente urmakeren. Det ble opprettet for å muliggjøre utdanning- og videreutdanning for urmakere i Storbritannia. Hvor mye penger elevene får i støtte avhenger av søknaden og behovet.  

BOR NÆR SKOLEN 

Skolen har ingen mulighet til å bistå med losji for elevene sine. Patrik har leid et rom hos en lokal fastboende like ved skolen. – Jeg trives veldig godt, fastslår han. Andre i klassen hans bor på studenthybler i forbindelse med ett av Manchesters to universiteter eller i egne leiligheter.  

Patrik Zetterlund trives også godt på utdanningen han har valgt. Han har alltid vært interessert i mekanikk og hvordan ting rundt ham faktisk fungerer. – Men interessen for klokker begynte først å spire da jeg fikk jobb hos Klokkemakern i Askim og da jeg senere jobbet i Protid Urmagasinet bestemte jeg meg – det var urmaker jeg ville bli!  

STADIG INNOM URMAKEREN 

Moren til Patrik, Trine Zetterlund, har helt siden Patrik var liten jobbet hos urmaker Mette Nybraaten i Klokkemakern. Patrik var rett som det var innom butikken på vei hjem fra skolen. Som fjortenåring begynte han å hjelpe til litt, og etter hvert ble han tilbudt jobb som ekstrahjelp.  

– Jeg gjorde alt fra mottak av klokker til service, rydding og påfylling av varer. Etter hvert ble jeg også butikkselger og de siste årene fikk jeg lov til å bistå med mindre reparasjoner også, forteller han. Han gleder seg til å begynne den dagen han selv er fullbefaren urmaker med mulighet til å jobbe hvorsomhelst i verden. Kanskje blir det England? 

STØRRE FORHOLD I ENGLAND 

– Jeg tror at det å være urmaker i England ligner mye på å være det i Norge. Faget er jo det samme uansett hvor du befinner deg i verden. Imidlertid fører størrelsen på industrien her i England til at flere merker tar seg bryet med å opprette egne avdelinger og verksteder, og at en dermed får en mer merkespesifikk oppdeling med flere sentrale verksteder. I Norge har jeg inntrykk av at de fleste urmakere er butikkurmakere, sier Patrik Zetterlund 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.