Jeg er urmaker, og har i løpet av de siste årene i stadig større grad opplevd at kunder ikke henter klokker som er levert inn til reparasjon/service.
Ved innlevering forteller jeg kunden at om ikke uret avhentes innen tre måneder, så kan uret selges for å dekke reparasjonskostnaden. Dette synes ikke å hjelpe nevneverdig på antallet urverk som ikke blir hentet.
Kan jeg opprettholde denne praksisen som lovlig? Kan jeg i tillegg begynne å kreve depositum/forskuddsbetaling på reparasjonskostnaden for å forsøke å redusere antall gjenstander som ikke hentes?
Jeg husker å ha lest noe om dette i din spalte tidligere, men kan ikke se å finne tilbake til det.n.n
(Fagbladet Gull&Ur nr. 7 2017, s. 29)
Jeg skrev om erstatningsansvar for gjenstander til reparasjon i Gull & Ur nr. 3/2011, og har derfor ikke behandlet den problemstillingen som du presenterer.
Reparasjon av smykker, ringer, ur og lignende vil omfattes av lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere av 16. juni 1989 nr. 63 (hvtjl.).
Etter hvtjl. § 36 kan kunden kreve at det skrives regning på reparasjonsarbeidet. Regningen skal gjøre det mulig for kunden å bedømme arten og omfanget at reparasjonsarbeidet og materialer som er benyttet. Dersom reparasjonen ikke er utført til fast pris, skal det også gå frem av regningen hvordan prisen er kalkulert.
Så snart reparasjonen er ferdig og avtalt hentetidspunkt er oversittet, anbefaler jeg at regning med forfallsdato sendes kunden. Det er derfor viktig at du innhenter kundens adresse når uret leveres til reparasjon.
Som tjenesteyter vil du ha krav på betaling etter regningen, uavhengig av om gjenstanden hentes eller ikke.
Vider er det i hvtjl. § 41 særskilt bestemmelse om tjenesteyters krav ved forsinket betaling. Bestemmelsen lyder:
«Ved forsinket betaling … fra forbrukeren som ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side, kan tjenesteyteren
(a)stanse arbeidet og kreve kostnadene og annet tap ved stansingen erstattet …,
(b)heve … for den del av tjenesten som står igjen, og kreve oppgjør ved heving …,
(c)kreve rente og rentetaperstatning for tap på grunn av forsinket betaling …, og
(d)holde tilbake og eventuelt selge … den tingen arbeidet gjelder, og kreve erstatning for kostnadene ved omsorgen.»
Dersom kunden ikke betaler har du etter ovennevnte bestemmelse for det første rett til å holde tilbake uret inntil kunden betaler eller stiller betryggende sikkerhet for betalingskravet.
For det andre kan du selge uret etter lov om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta av 29. mai 1953 nr. 1 (salgsrettsloven).
Etter salgsrettsloven har du rett til å selge gjenstanden dersom fem vilkår er oppfylte:
1.Reparatøren (du) må ha besittelsen av tingen.
2.Arbeidet må være utført i samsvar med avtalen mellom deg og kunden.
3.Forfallsdag må være inntrådt uten at betaling er skjedd (ved utstedt regning betyr dette at forfallsdato angitt i faktura eller i tilsendt bank/postgiroblankett er oversittet).
4.Det må deretter være sendt betalingsoppfordring. Som opplyser om at salg eller kasting kan bli resultatet dersom betaling ikke skjer. Det anbefales skriftlig varsel og oppfordring anses alltid for gitt når den er skriftlig og sendt rekommandert til kunden på den adresse som han har oppgitt.
- Det må som hovedregel være gått 3 måneder.
Dersom de ovennevnte vilkårene er oppfylte, kan du selge den innleverte gjenstanden og ta reparasjonskostnaden av salgssummen så langt den rekker etter at salgsomkostningene er dekket. Kunden vil fortsatt være ansvarlig for et eventuelt udekket beløp. Et eventuelt overskudd skal overføres til eier. Er det tvil om hvem som er rette eier av gjenstanden, skal pengene deponeres i Norges Bank. Dersom pengene ikke er krevet etter tre år, går de til statskassa.
Du plikter å velge en forsvarlig salgsmåte, det vil si å selge på den måte som gir grunnlag for høyest nettoutbytte. Det kan etter omstendighetene være ved offentlig auksjon, men ofte vil underhåndssalg kunne gi et bedre utbytte.
Som det fremgår er det derfor ikke tilstrekkelig at det har gått 3 måneder for at du skal kunne selge et innlevet ur til reparasjon, all tid de øvrige fire vilkårene også må være oppfylte.
Merk at dersom kunden har gjort innsigelser mot reparasjonsvederlaget, så kan dette hindre deg i å selge etter systemet som angitt ovenfor.
Når det gjelder mulighet for å kreve depositum/forskuddsbetaling for reparasjonskostnaden er dette noe som hvtjl. ikke regulerer, men tvert imot angir at kunden som utgangspunkt skal betale etter mottakelse av påkrav. Videre anføres det i hvtjl. at det ikke kan «… avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsen i loven her». Slik hvtjl. er å forstå kan det derfor ikke inngås bindende avtale om depositum/forskuddsbetaling på reklamasjonsarbeider.
