Kan det være mulig?

NORGES URMAKERFORBUNDS TIDSSKRIFT (LEDERARTIKKEL) 

(Fagbladet Gull&Ur nr. 2 2017, s. 28)

Av og til føler en trang til å spørre: Kan det være mulig at fornuftige mennesker med viten og vilje kan motarbeide sig selv og sine egne interesser? Ikke nok med at man motarbeider andre og søker å skaffe sig fordeler på andres bekostning; dette er jo som en ville vite, ikke noe helt ukjent fenomen i vår tid. Men at man attpå til stiller sig i veien for sin egen fremgang og sin egen fremtid, det er ikke til å forstå.  

La oss ikke glemme at hver eneste gang en privat forretningsdrivende handler imot god forretningsskikk og på tvers av samfundets interesser, får de vann på mølla alle de som ser det som en av sine viktigste oppgaver her i livet å skade de «private profittinteresser» på alle mulige og umulige måter. Og det er jo dessverre så at man ikke alltid er så nøie med de midler som anvendes i kampen mot det private næringsliv. 

Glem ikke at våre motstandere har oss under stadig observasjon. Hver gang en mann glir ut av rekkene og følger sine egne mål og varetar sine egne personlige interesser, istedenfor å tenke på hele standens trivsel, er han med på å bære ved til bålet, hvor vår tids «fremskrittsmenn» skal la hele det private initiativ gå opp i flammer.  

De som ser på næringslivet som tumleplass for motstridende interesser og de som betrakter erhvervslivet som en kamp på liv og død mellom klasser og grupper, har all interesse av at det private næringsliv kommer i strid med sig selv. 

Men vi som tvert om ser på næringene og på alt erhversliv som et samspill, et samvirke, mellem krefter og grupper, som i virkeligheten har felles intereresser og har like stort utbytte av fremgang og vekst, og som kommer meget lenger ved samarbeide enn evig splid og kjevl; vi må da iallfall forstå å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Vi må kunne enes om de store linjer, selv om det nok kan herske forskjelllige meninger om utformingen av detaljene. 

Vi får begynne med å samarbeide om det vi er enige om, og så får vi efter hvert slite oss frem til også å kunne trekke sammen i stort som i smått. 

Først når vi møter vanskeligheter, når det synes som alle veier er stengt , når vi ikke vet verken ut eller inn, og når det synes som om den eneste utvei er å kaste alle fortøininger , la de andre seile sin egen sjø og søke sin egen fordel, vil det vise seg om vårt samhold er sterkt nok til å holde tvers igjennem disse vanskeligheter. 

Midlet til å opnå resultater i våre dager er organisasjon, plan, samarbeide. Den veien synes ikke alltid å være den retteste, den bredeste, eller den makeligste å gå. Men det gjelder å holde ut, ligge støtt på kursen og ikke tape målet av syne. Og frem for alt må vi ikke la pessimistene lure oss til å tape motet. For denne veien er allikevel den eneste som fører til målet.  

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.