MÅ BUTIKKENE TA REGNINGA?

Thomas Heyerdahl

Finansdepartementet arbeider med nye regler om forebygging og avdekking av hvitvasking og finansiering av terror. Reglene blir enda strengere enn i dag og kostnadene for butikkene øker. Kunne Stortinget rett og slett la butikkene få henge et skilt på døren med maks 40 000 kroner kontant for å løse saken på en enkel måte? spør Thomas Heyerdahl fra Heyerdahl Gullsmed & Urmaker: 

(Fagbladet Gull&Ur nr. 1 2017, s. 4)

«Nok en gang er det strid om butikker bør være nødt til å ta imot kontanter når de selger varer eller tjenester»,skriver Heyerdahl i et leserbrev som nylig stod på trykk i Dagens Næringsliv. «I dag må ekspeditøren pent ta imot et hvilket som helst kontantbeløp. Intet beløp er for stort. Ingen bransje er unntatt. 

Er kontantbeløpet større enn 40.000 kroner, sier reglene om hvitvasking at butikken må registrere og bekrefte opplysninger om kunden. Opplysningene skal lagres i fem år. Er det mistanke om hvitvasking, må man undersøke kjøpet nærmere. Resultatene skal lagres i fem år. Hvis mistanken ikke blir avkreftet, må butikken varsle Økokrim. 

For å kunne etterleve alt dette, må butikken ha interne rutiner for «kontroll og kommunikasjon», som det er ledelsen som må fastsette. De ansatte må bli lært opp i disse rutinene. 

Kostnadene ved å etterleve er høye. Finansdepartementet arbeider nå med nye regler om forebygging og avdekking av hvitvasking og finansiering av terror. Reglene blir enda strengere enn i dag. Kostnadene for butikkene øker. 

Selv i vår bransje, der vi selger kostbare kapitalvarer, handles i dag 99 prosent på kort. Problemet med store kontantoppgjør oppleves derfor som ikke til stede. 

Hvis bare Stortinget lar butikkene få henge et skilt på døren med «maks 40.000 kroner kontant», kunne saken være løst på en enkel måte, og butikkene slipper alt byråkratiet med å etterleve kompliserte regler.» 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.