FIRE BLAD BERGH.
Fra venstre: Bjørn Bergh, søsteren Ann Kristin Bergh, Sigbjørn Franklin Bergh og Theo Berg M’Bow.
Optura-navnet viser til tre varegrupper som Karl Them-Enger, spøkefullt kjent som «Tell Penger», importerte på slutten av ’60-tallet: optikk, ur og radio. Mye har skjedd både før og etter den tid og nåværende administrerende direktør, Bjørn Bergh, tok festdeltakerne med på en morsom reise gjennom historien.
(Fagbladet Gull&Ur nr. 5 2018, s. 6)
TEKST: EVA ALNES HOLTE
FOTO: PRODUSENTENE /OPTURA / TID & SMYCKEN/EVA ALNES HOLTE
Det hele startet i 1958 da Karl Them-Enger startet Fabrikkenes Depot. Herfra produserte han og Arne Gravdal damebind samtidig som de importerte varer fra utlandet.
Etter en tid skilte Them-Enger og Gravdal lag. Sistnevnte tok med seg damebindene og startet opp for seg selv. Bindene gikk etter hvert under varemerket Saba. Enger valgte å fortsette med importen, deriblant kondomer med det ubeskjedne merkenavnet «Worlds-Best». Deretter fikk Them-Enger kontakt med det svenske firmaet Ekman som hadde agenturet for Seiko Clocks i Skandinavia. Sortimentet bestod av tradisjonelle bruksklokker. Them-Enger bestilte fra Sverige og solgte i Norge. Slik holdt han på helt frem til 1976.
Noen år tidligere hadde Seiko introdusert verdens første quartz-klokke som de ga navnet «Astron». På introduksjonstidspunktet kostet uret like mye som en middels stor bil. Senere laget de den første quart-kronografen.
I 1976 går salget av «Astron» rett til himmels. Them-Enger slutter å importere fra Sverige og handler i stedet direkte med Seiko. Selskapet har fått navnet Optura import.
Da Them-Enger noe senere dør blir selskapet solgt til Nolit, et gammelt og ærverdig firma som blant annet var søsterselskap til Tønsberg Papirindustri; en av landets største konvoluttprodusenter.
I 1982 ble Sigbjørn Franklin Bergh ansatt i Optura Import. Noe av det første han gjorde var å kutte ut ordet import fra firmavnet. – Når folk spurte meg hvor jeg jobbet, og jeg sa Optura Import, så rynket de på nesen, minnes han. Import var sett på som noe lugubre greier som folk holdt på med i kjellerne rundt om.
Samtidig kuttet de ut salget av både bilradioer og ferdigbriller.
– Radiogreiene var ikke noe vi stelte med, og hele varegruppen ble nokså stemoderlig behandlet. Vi innså også at vi ikke hadde kompetanse på brillene. Vi bestemte oss heller for å bli best på én ting, nemlig klokker, forteller Sigbjørn.
Ikke lenge etter fikk han tilbud fra Simrad om en attraktiv lederstilling i Oslo. Bergh sa opp jobben sin i Optura, men dette likte japanerne dårlig. De ville ikke at han skulle slutte. Det hele endte med at de hjalp han med å overta Optura fra Nolit. En spennende tid fulgte for Bergh: -Jeg hadde ikke millioner å kjøpe ut selskapet med, og inngikk derfor en avtale med Seiko om å starte nytt selskap. Seiko finansierte Optura i tre år, og dealen var at jeg måtte tjene fire millioner på disse årene. Hvis jeg klarte det, så ville banken i Tønsberg overta finansieringen.
Vi vet hvordan det gikk. Optura ble Bergh-familiens eie.
I løpet av de tredve årene har selskapet vokst seg til å bli Nordens største privateide urgrossist med en årlig omsetning på vel 100 millioner kroner.
