Storurmaker med sans for finmekanikk

Tore Røgeberg følger med i tiden både når det gjelder moteklokker og finmekanikk 

Han studerte finmekanikk før han tok urmakerlinja ved Elvebakken videregående skole. Tore Røgeberg (70) har hatt god bruk for begge utdanningene i livet senere.  

(Fagbladet Gull&Ur nr. 3 2016, s. 25)

Han tok svennebrevet som urmaker i 1967. De første årene arbeidet han likevel mest med finmekanikk fordi det ikke var nok klokker til reparasjon. Røgeberg hadde oppdrag for blant andre Geoteknisk Institutt, Geonor, Forsvaret og Rikshospitalet. Senere åpnet han storurmakerverksted på Bekkestua hvor han fremdeles arbeider. – På finmekanikklinja lagde vi blant annet svinghjerne for gjengetappere og mikrometer. Det jeg lærte der gjør at jeg sjelden står fast når det gjelder å lage deler til større klokker, sier han. Nylig var den teknisk interesserte 70-åringen på SIAM-messa i Sveits hvor de viser nyheter innen mikromekanikk. – Dette er ting man ikke finner på en ren klokkemesse, sier han og forteller ivrig om 3D-printing av smådeler i plast og stål. – Armbåndsurverk som i dag printes ut i plast, vil snart printes ut i stål.  Dette er en utvikling som radikalt kommer til å forandre måten vi lager prototyper og små serier på. I dag lages det implantater i titan ved hjelp av 3D-printing. 

For et år siden anskaffet Røgeberg seg en ny manuell fresemaskin, Fehlmann Picomac 20, som han bygget om til en styrt CNC-maskin. – Det betyr at jeg kan styre x, y og z uavhengig av hverandre – altså at jeg kan frese ut en av platene til et  armbåndsur.  

Som medlem av styret i Norges Urmakerforbund er Tore Røgeberg opptatt av at skoletilbudet skal være best mulig. Nå håper han det kommer en urmakerlinje på Plus-Skolen i Fredrikstad. – Der vil de ikke trenge å bekymre seg over hvorvidt de klarer å skaffe en god lærlingeplass, sier han. På sikt håper han også at de de to urmakerforbundene NUF og FUN kan slå seg sammen. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.