Urmaker Svein Skarbøvik, Ålesund, har vært på tårnurseminar i England. Her forteller han selv fra seminaret som han fikk støtte til fra kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune.
(Fagbladet Gull&Ur nr. 7 2018, s. 12)
«Som nytt medlem av British Horological Institut (BHI) ble jeg invitert til England Upton Hall for å delta på et tårnurseminar. Hensikten med fagreisen var å knytte kontakter, lære mer om restaurering og reparasjon av tårnur. Jeg skulle også besøke et av verdens største og eldste firma innen tårnur og store, offentlige ur; Smith of Derby.»
SMALT FELT I NORGE
Svein Skarbøvik har verksted i Ålesund hvor han kun jobber med eldre, mekaniske ur – fra lommeur til tårnur. Stadig mer tid går med til tårnurene. Det betyr mange turer til Østlandet hvor han har flere oppdrag. Noen ganger må han frakte hele tårnuret til Ålesund for å totalrestaurere det.
– Alt dette har ført til at jeg har brukt mye av min tid på å studere denne delen av faget. Dette feltet er svært smalt her i Norge. Jeg har derfor søkt informasjon i England som har en sterkere tradisjon for håndverket, forteller Svein.
– BLIR OPPRIKTIG LEI MEG
Han er også svært historisk interessert i faget, har lest mye og holdt foredrag om dette. – Mange av kirkene og andre eldre, betydningsfulle bygninger har urverk som er laget i Norge av høy kvalitet. Dette er en kulturskatt jeg mener det er viktig å ta vare på. Dessverre blir det ikke prioritert, sier han. Svein forteller at han blir oppriktig lei seg når han ser at eller får høre at de gamle urene er erstattet med en elektrisk installasjon som driver viserne på tårnet eller fasaden.
Etter å ha blitt medlem av BHI fikk han et sterkt ønske om å bli med på et forum om gamle tårnur samt å besøke Englands største bedrift, Smith of Derby, som har jobbet med tårnur helt siden 1856. Svein søkte støtte hos Kulturavdelingen i Møre og Romsdal Fylkeskommune som tilbød seg å dekke reiseutgiftene.
ANTIKKFORHANDLER
I rapporten fra turen forteller Svein Skarbøvik: «Den første dagen ble benyttet til å besøke en antikkhandler som jeg har lest om. Firmaet har i mangeår restaurert og solgt antikvariske klokker. Det er stor etterspørsel etter slike gjenstander i England.
Det er tydelig at de i England er stolte av håndverkerfagene sine, og at urmakere er ett av dem. Larry Fitzgerald hos Pendulum of Mayfair fortalte meg at de hadde flere verksteder rundt om i England.
TÅRNURSEMINARET
British Horological Institut ble grunnlagt i 1858. Hensikten med dette instituttet var å utvikle vitenskapen om horologi samt å stimulere og oppmuntre til arbeid med urmakerfaget.
Forumet var svært lærerikt og tok for seg flere viktige emner. Det ga meg også anledning til å knytte viktige kontakter i England for å hjelpe meg i mitt arbeid i Norge ettersom jeg er alene på dette feltet.
Forumet tok for seg teknikker for å løse enkelte utfordringer, materialvalg ved reparasjoner, vurderinger som må gjøres underveis ved restaurering og viktigheten ved å bygge databaser av informasjon til eget bruk og for fremtiden.
SMITH OF DERBY
Etter lengre tids korrespondanse med firmaet Smith of Derby ble jeg invitert til å besøke dem da de ble kjent med at jeg skulle på BHI-seminaret. Smith of Derby er det største av mange firmaer i England som jobber med tårnur. Det ble etablert i 1856 og har i dag 50 ansatte som jobber med å ivareta de store urene og å bygge nye.
Besøket skulle vise seg å bli svært positivt og vi fikk god kontakt. Etter en presentasjon av firmaet gikk hele dagen med til omvisning . Jeg fikk se alle verkstedsavdelingene hvor de arbeidet med visere, tallskiver, urverk og moderne ur. De hadde mange nyttige løsninger som også vi i Norge kan nytte oss av. Jeg ble tilbudt hjelp om behovet meldte seg.
NYTTEN AV TUREN
Turen har gitt meg kontakter som jeg er helt avhengig av for å utføre den jobben jeg gjør i Norge med å ivareta de store urene. Det finnes ikke fagmiljø av denne karakter her i landet.
Jeg ser også betydningen av å bli inspirert ved å besøke andre fagmiljø for å kunne diskutere historiske og faglig stoff. Dette var virkelig et løft for meg. Jeg ser allerede nå at det vil være naturlig å planlegge en tur også til andre land, som for eksempel Nederland, Danmark eller Tyskland. Alle disse har også store miljøer for tårnur.
Jeg har blitt glad i de store urene vi har i Norge og har engasjert meg ved å skaffe oversikt over produsenter, kvaliteter, historie og teknikker. I tillegg har jeg lært meg å utføre service samt å restaurere disse urene.
Det å skaffe seg all denne informasjonen og kunnskapen har vært svært tidkrevende. Jeg håper etter hvert at en økonomisk plattform vil bidra til at jeg kan fortsette arbeidet. Mange av de store urene vi har er produsert i Norge og er av høy kvalitet. De er absolutt en del av kulturarven vår og bør tas vare på. Jeg har inntrykk av at tårnur opptar mange, jeg får iallfall flere henvendelser med spørsmål om råd etter hvert som arbeidet mitt begynner å bli kjent», skriver Svein Skarbøvik.
