Jeg har nettopp åpnet butikk, og har hatt besøk av og fått faktura fra både Tono og Gramo for musikkavspilling i butikken. Er dette noe jeg må betale, og i så fall til begge organisasjonene? Jeg har også tre TVer stående i butikken som jeg ønsker å vise TV-programmer og film på. Hva gjelder for slik bruk?n.n
(Fagbladet Gull&Ur nr. 2 2017, s. 26)
Butikker har lov til å bruke musikk som er utgitt og som er hørbar for kunder uten å spørre den enkelte rettighetshaver, men butikkene er samtidig lovpålagt å betale for det etter åndsverkloven § 45b.
Plikten til å betale vederlag gjelder uavhengig av om musikken kommer fra radio, tv, internett, CD, vinyl, lydfiler, strømming (for eksempel Spotify) eller andre medier.
Vederlagsbyråene Gramo og Tono er organisasjoner som innkrever og fordeler ut vederlag for kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk når dette blir gjort i det offentlige rom.
Det betyr at dersom du fremfører eller bruker musikk offentlig, må du ha avtale med og betale til begge organisasjonene. Når du har betalt dette kan du spille all musikk du måtte ønske.
Vederlag innkreves blant annet fra radiostasjoner, kaféer, butikker, hoteller og andre som bruker innspilt musikk i offentlig fremføring.
Butikker og andre som bruker innspilt musikk må betale for all utgivelser som er 70 år eller yngre. Hvis det er mer enn 70 år siden musikken ble utgitt, kan den brukes fritt.
NÆRMERE OM GRAMO
Gramo representerer musikere, artister og plateselskaper.
Både plateselskapet (eller den som eier mastertapen) og musikerne/artistene som deltar på innspillingen som blir brukt skal ha betaling. Det er Gramo som skal kreve inn betaling fra dem som bruker musikken til de grupper Gramo representerer. Gramo er godkjent av Kulturdepartementet til å gjøre denne jobben.
Prisen for bruk av musikken er avhengig av bransje og størrelse på lokalet. En butikk på mellom 101 og 150 kvm må eksempelvis betale kr 6,95 per dag for bruk av bakgrunnsmusikk. Eventuell musikk utenfor lokalet belastes med kr 6,67 per dag.
Gramo reiser jevnlig rundt på besøk til bedrifter i hele landet. Hvis det avdekkes at en bedrift bruker musikk og bedriften ikke har meldt fra til Gramo tidligere, legger Gramo ved besøket igjen en folder med registreringsskjema og informasjon om Gramo, og bedriften oppfordres til å melde inn musikkbruken ved å bekrefte eller endre opplysninger innhentet ved besøket.
Hvis bedriften ikke gir noen tilbakemelding sender Gramo etter 10 dager ut faktura basert på opplysningene de noterte ved besøket. Det legges da til et administrasjonsgebyr på 10 % av fakturabeløpet.
TONO
Tono representerer låtskrivere, komponister, tekstforfattere og musikkforlag.
Når musikk fremføres offentlig skal de som skriver og eier musikken (opphavspersonene) ha gitt sin tillatelse til den som er ansvarlig for at musikken fremføres. Dette har bakgrunn i åndsverkloven. Det eneste unntaket er om opphavsmannen har vært død i mer enn 70 år.
TONO gir slik tillatelse på vegne av sine eiere, komponistene, tekstforfatterne og musikkforlagene, og med konsesjon fra Kulturdepartementet.
Tillatelsen dekker ikke bare norsk musikk. TONO gir også tillatelse til fremføring av musikk i Norge på vegne av utenlandske opphavspersoner som har forvaltningsavtale med tilsvarende selskaper i sine respektive land.
Musikkfremføring som tilbys kunder i dine lokaler må klareres med TONO-tillatelse. Med kundelokaler menes butikker, frisørsalonger, varehus, kjøpesenter, venterom, oppholdsrom og lignende.
Vederlaget beregnes etter lokalets størrelse (antall kvm). Et kundelokale på 150 kvm vil få en årlig avgift på kr 1 517,10 (grunnbeløp stort kr 1 130 + et kvm beløp på kr 387,10).
OFFENTLIGGJØRING AV TV/FILM.
Den som disponerer en fjernsynsmottaker plikter å betale kringkastingsavgift.
Videre må den som formidler TV-kanaler innhente tillatelse fra de som har laget innholdet. Du kan lese mer om dette på www.norwaco.no. Norwaco representerer og klarerer rettigheter for opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter fra inn- og utland. De samarbeider også med en rekke europeiske allmennkringkastere og tilbyr kanalene fra disse fullklarert på det norske markedet. Et TV-abonnement fra en leverandør vil ofte være priset høyere dersom det er snakk om offentlig visning av TV-kanalene.
Visning av opphavsrettsbeskyttede filmer krever alltid tillatelse fra opphavsmannen eller dennes representant. Mange bryter ubevisst, og sannsynligvis også av uvitenhet, bestemmelsene i åndsverksloven. Det viktig at man som som ansvarlig for virksomheten følger regelverket slik at man ikke risikerer å bli rammet av rettslige tiltak eller erstatningskrav for brudd på regelverket. Du kan lese om mulighet for kjøp av lisens for visning av film på www.norwegian film.as.
Dersom du ønsker å viser film vil det være særskilte rettighetsbegrensninger for offentlig fremvisning av slike.
