Erik Sutterud stenger butikken. Heretter er det bare verkstedet som gjelder.
Urmaker Erik Sutterud legger ned butikken sin i Bentsebrugata i Oslo. Det er en lettet mann vi møter på verkstedet i etasjen over forretningslokalet: – Nå skal vi bare drive med det vi liker best;
å reparere klokker! sier han.
(Fagbladet Gull&Ur nr. 7 2018, s. 6)
Nede i butikken står André Henden og vet at han snart blir arbeidsledig.
– Jeg tror det skal ordne seg, jeg tror jeg snart får ny jobb, sier han. André er ikke urmaker, men sier han har fått helt dilla på klokker etter å ha jobbet for Sutterud. Men å utdanne seg til urmaker slik tvillingbroren Tommy har gjort, vil han ikke: – Jeg kunne godt tenkt meg å være urmaker, men nå er det for sent. Har familie og kan ikke leve på lærlinglønn, fastslår han.
Tommy Henden kommer nedom butikken en tur fra verkstedet. Han synes det er leit at broren snart må slutte, men trøster seg med at de snart skal bo i samme nabolag. De to står og studerer et armbåndsur, da det plutselig plinger i døra. En eldre dame kommer inn, hun har lagt merke til et veggur som står i vindusutstillingen – er det kanskje til salgs nå som butikken skal opphøre?
Vi forlater butikken og går opp i verkstedet igjen. Ajona B.Hansen tar seg en pause i jobben for å bli avbildet av Gull & Ur. Erik Sutterud er som vanlig ivrig opptatt av å vise oss noen nye klenodier på verkstedet. Denne gang er det en selvopptrekkende jernbaneklokke som gir «puls» til klokka som skal henge på veggen utenfor verkstedet. – Jeg ser frem til bare å ha verkstedet å tenke på, sier han. – Her er det nok å gjøre!
